Utbygging i fareområde

Kartverket har lange seriar med vasstandsmålingar, og desse er brukte til å berekne vasstandsnivå med ulike gjentaksintervall, det vil seie det havnivået som i gjennomsnitt vil overstigast éin gong i løpet av gjentaksintervallet (til dømes 200 år). Desse nivåa vil endre seg med tida som følgje av klimatisk havnivåstiging. Informasjon om tidevatn, offisielle vasstandsnivå og framskrivingar for havnivå er å finne på Kartverket si temaside for vasstand og havnivå og i rapporten Sea Level Change for Norway: Past and Present Observations and Projections to 2100.

I tillegg til sjølve vasstanden må ein også vurdere bølgjehøgder som kan opptre samstundes med stormfloda på den aktuelle staden. Det er bølgjekreftene som ved høge sjøvasstandar ofte gjev dei største skadane.

I DSB sin rettleiar Havnivåstigning og stormflo - samfunnssikkerhet i kommunal planlegging gjev dei råd om korleis kommunar og andre kan gå fram for å skaffe seg oversikt over farar, risikoar og sårbarheit for havnivåstiging, stormflod og bølgjepåverknad.