Byggesaksforskriften (SAK10) med veiledning

• Innledning til veiledning § 11-5

  Bestemmelsen angir nærmere hvordan kravet til relevant praksis i § 11-3 skal vurderes. Vurderingen ved sentral godkjenning vil være om foretakets kvalifikasjoner er relevante for de godkjenningsområder som foretaket søker. Ved tilsyn med kvalifikasjoner i byggesak må kommunen vurdere om kvalifikasjonene er relevante for ansvarsområdet. Veilederen redegjør nærmere for hva som skal vektlegges ved vurderingen av foretakets samlede praksis (varighet, oppdatert mv).

  Bestemmelsen er hjemlet i pbl. §§ 22-3 og 23-3.

  Byggesaksforskriften § 11-5 angir nærmere hvordan kravet til relevant praksis i § 11-3 skal vurderes.

Ved søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett skal det vurderes om foretakets kvalifikasjoner med hensyn til utdanning og praksis fremstår som relevante for det omsøkte godkjenningsområdet. Det skal legges vekt på om foretakets praksis er oppdatert, praksisens varighet, tilknytning til godkjenningsområdet og om praksis har vært gjennomført i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven.

• Veiledning til første ledd

  Ved søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett skal det legges vekt på om foretakets kvalifikasjoner er relevante for det omsøkte godkjenningsområdet, jf. byggesaksforskriften § 1-2 bokstav c og § 13-5.

  Ved tilsyn med kvalifikasjoner i byggesak skal foretakets kvalifikasjoner være relevante for det erklærte ansvarsområdet, jf. byggesaksforskriften § 1-2 bokstav d.

  Ved tilsyn med kvalifikasjoner i byggesak vil vurderingen som gjøres av kommunen til en viss grad sammenfalle med den vurderingen av kompetanse som gjøres ved sentral godkjenning. men vil omfatte noe mer i forhold til å påse at foretakets kompetanse er relevant og egnet for gjennomføring av det erklærte ansvarsområdet i byggeprosjektet.

  Relevant praksis skal dokumenteres for eksempel ved oversikt over referanseprosjekter, tidligere ansvarsretter e.l., jf. § 11-1. Dokumentasjon av foretakets kvalifikasjoner skal være tilgjengelig for kommunen og Direktoratet for byggkvalitet ved tilsyn og Klagenemnda for sentral godkjenning dersom dette er nødvendig for deres klagesaksbehandling.

  Ved vurdering av om praksis og referanseprosjekter er relevante i forhold til godkjennings- eller ansvarsområder, skal det legges vekt på følgende momenter:

  Varighet og hvor oppdatert praksisen er. Praksis av nyere dato tillegges større vekt enn eldre. Dette begrunnes med at nyere teknologi og metoder for prosjektering og utførelse kan gjøre at eldre praksis innenfor et godkjenningsområde er mindre relevant.

  Tilknytning til godkjenningsområdet/tiltaket. Praksis må være relevant i forhold til den sentrale godkjenningen eller den ansvarsretten som erklæres. Foretakets rolle i referanseprosjektet vil bli vektlagt. Praksis som underentreprenør eller underrådgiver uten ansvarsrett er også relevant, også for personer i foretaket med erfaring fra prosjekter i regi av andre foretak. Det faglige innholdet i praksis og utdanning skal gjenspeiles i godkjenningsområdene ved sentral godkjenning. Dette skal bidra til å sikre gjennomføringsevnen for foretakene som skal gis sentral godkjenning eller erklære ansvarsrett i tiltaket.

  Hvorvidt praksisen er forsvarlig gjennomført. Arbeidene må være forsvarlig gjennomført med hensyn til de krav som følger i eller i medhold av plan- og bygningsloven. For kommunene vil bl.a. tidligere erfaringer med foretaket stå sentralt ved vurderingen. Videre vil det for den sentrale godkjenningsordningen være særlig viktig at kommunene gjennomfører tilsyn i byggesaker og oversender Direktoratet for byggkvalitet tilsynsrapporter som berører grunnlaget for sentral godkjenning, jf. § 15-2 andre ledd. Dette gjelder også for foretak som ikke har sentral godkjenning, ettersom disse kan tenkes å søke sentral godkjenning.

  I vurderingen av praksis og referanseprosjekter tas det utgangspunkt i opplysninger om foretakets ressurser og kvalifikasjoner med hensyn til utdanning og praksis. Opplysninger om den kompetanse som foreligger i foretaket og foretakets referanseprosjekter vurderes opp mot godkjenningsområdene eller ansvarsområdet.

Utdanning og praksis fra annen EØS-stat skal aksepteres på lik linje med norsk.

• Veiledning til andre ledd

  Bestemmelsen er kun en presisering og forskriftsfesting av gjeldende praksis for å oppfylle forpliktelser etter EØS-avtalen samt WTO-avtalen.

  EU-domstolen har lagt til grunn at medlemsstater, uavhengig av om et yrke er å anse som lovregulert eller ikke, er forpliktet til å ta hensyn til og vurdere eksamensbeviser, sertifikater og andre kvalifikasjonsbeviser som vedkommende har ervervet med henblikk på å kunne utøve sitt yrke i en annen medlemsstat, se blant annet sak C-164/94 Aranitis premiss 32.

Tilsvarende gjelder ved tilsyn med foretak som har ansvarsrett i byggesaker.

• Veiledning til tredje ledd

  Første og andre ledd gjelder tilsvarende ved kommunens vurdering av utdanning og praksis ved tilsyn med kvalifikasjonskrav i byggesak.