Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning

(1) Gangatkomster til bygning med boenhet skal

a) være trinnfrie

• Veiledning til første ledd bokstav a

  Kravet er gitt for å øke tilgjengeligheten til boenheter. Hensikten er å opprette atkomstforhold som er brukbare for flest mulig.

b) ha stigning som ikke er brattere enn 1:15, unntatt for strekninger inntil 5,0 m som kan ha stigning som ikke er brattere enn 1:12

c) ha hvileplan med lengde minimum 1,5 m for hver 1,0 m høydeforskjell.

• Veiledning til første ledd bokstav c

  Ved stigning er hvileplan nødvendig for at atkomst skal være brukbar for personer med funksjonsnedsettelse.

  Lengden på hvileplanet er gitt for at personer i rullestol skal kunne hvile og snu.

  Breddekrav til gangatkomst kombinert med lengdekrav til hvileplan vil gi tilstrekkelig plass til å snu.

  Hvileplanet må være tilnærmet horisontalt slik at man ikke ruller bakover.

(2) Er terrenget for bratt til at det er mulig å oppfylle kravet til stigningsforhold, gjelder ikke første ledd for bygning med boenhet uten krav om heis.

• Veiledning til annet ledd

  En bygning kan ha flere inngangspartier til ulike boenheter. Dersom gangatkomsten til inngangspartiet til den ene boenheten er for bratt, kan denne omfattes av unntaksbestemmelsen selv om gangatkomsten til den andre boenheten omfattes av hovedregelen om trinnfrihet. Unntaket gjelder kun for den gangatkomsten som er for bratt.

  For at unntaket kan gjøres gjeldende må tomta, plassering av byggverket, atkomstforhold og bygningstype vurderes.

  Stigningsforholdet må vurderes i sin helhet, både kravet om maksimum 1:15 og kravet om maksimum 1:12 for kortere strekninger.

  Ved vurdering av tomta kan det legges vekt på følgende:

  1. Inneklemte tomter i etablerte boligområder. I områder der veistrukturen er lagt, kan det i noen tilfelle være vanskelig å oppnå så vel trinnfri atkomst som krav til stigningsforhold på gangatkomst fra parkering og kjørbar vei.
  2. Små tomter. Tomtas størrelse og beliggenhet i terrenget tilsier at kravet til stigningsforhold vil redusere tomtas kvalitet for uteoppholdsareal og lignende.

  Unntak fra trinnfri gangatkomst vil være mindre aktuelt når boligområder etableres i uberørt terreng. Ved god planlegging og vurdering av hvilke bygningstyper som passer til tomta og tomtas atkomst, vil man ofte kunne oppnå trinnfri gangatkomst fra kjørbar vei og parkering.

  Ved vurdering av om terrenget er for bratt må det tas hensyn til:

  1. om tomtas størrelse eller egnethet ikke gir rom for annen plassering
  2. eventuelle føringer for plassering eller beskrivelser i områdets detaljplan og reguleringsplan
  3. en vurdering av alternative bygningstyper og forholdet til terreng, tomt og atkomstvei.

  Notat med vurdering og nødvendige alternative tegningsgrunnlag må foreligge i prosjekteringen.

(3) Gangatkomster til bygning med krav om tilgjengelig boenhet skal ha fri bredde på minimum 1,6 m. Fri bredde kan være minimum 1,4 m på strekninger inntil 5,0 m.

(4) Gangatkomster til bygning med boenhet med krav om heis skal i tillegg ha

• Veiledning til fjerde ledd

  Kravet i fjerde ledd kommer i tillegg til kravet i første ledd.

a) fri bredde minimum 1,8 m, unntatt for strekninger inntil 5,0 m som kan ha fri bredde minimum 1,4 m

• Veiledning til fjerde ledd bokstav a

  Kravet til fri bredde på gangatkomst er basert på at to rullestoler skal kunne møte hverandre. Bredden kan reduseres til 1,4 meter når gangatkomst til bygning eller gangvei i uteoppholdsareal er inntil 5 meter. To personer i rullestol har da ikke nok plass til å passere hverandre, men må vente på tur.

  Fri bredde på lengre gangatkomster og gangveier kan også reduseres til 1,4 meter over kortere strekninger på inntil 5 meter dersom dette er hensiktsmessig.

b) tverrfall på maksimum 1:50

• Veiledning til fjerde ledd bokstav b

  Ved brattere tverrfall kan det være fare for velte med rullestol, og det kan være fare for at personer som bruker stokk eller krykker faller.

  Et brattere tverrfall vil gi utfordrende kjøreforhold for personer i manuell rullestol fordi bevegelsesretning må korrigeres ofte.

c) fast og sklisikkert dekke

• Veiledning til fjerde ledd bokstav c

  Kravet til sklisikkert dekke innebærer ikke krav om varmekabler som holder det fritt for snø og is. Noen eksempler på fast dekke er asfalt, steinmel (subus) og granittheller.

  Preaksepterte ytelser

  1. Det må velges et dekke som når det ikke er dekket med snø eller is, gjør det mulig å kjøre med rullestol og rullator uten at
     1. hjulene synker ned i dekket,
     2. det blir tungt å kjøre og
     3. man kjører seg fast.
  2. Dekket må i tørr og våt frostfri tilstand ikke være så glatt at det er fare for fallskader ved forutsatt bruk.

d) visuell og taktil avgrensing

• Veiledning til fjerde ledd bokstav d

  Preaksepterte ytelser

  1. Gangatkomsten må være synlig i terrenget, med luminanskontrast 0,4 mot tilstøtende areal.
  2. Det må være mulig å kjenne avgrensingen på gangatkomsten med føttene eller med mobilitetsstokk.
  3. Kantstein kan være en taktil og visuell avgrensing når den har en annen struktur som er følbar og har en annen farge enn dekket på gangatkomsten og tilstøtende areal.
  4. Der det ikke settes kantstein må det være avstand mellom veikant og eventuell grøft.

e) nødvendig belysning.

• Veiledning til fjerde ledd bokstav e

  Hensikten med belysning av gangatkomsten er å gjøre veien og veiens avgrensing mot området rundt synlig.

  Belysning velges ut fra hvilket dekke som er valgt og fargen på dekket. Det legges til grunn for vurderingen at dekket er tørt.