Ombruk av byggevarer – hvilke krav må oppfylles?
Ombruk av byggematerialer er viktig for å redusere ressursbruken i byggenæringen. Ved ombruk må byggene oppfylle de samme kvalitetskravene som nybygg bygget av nye materialer. Formålet med regelverket er å sikre at det bygges bygg med god kvalitet.
- Regelverket skal bidra til at vi bygger sikre bygg, som både oppfyller krav til helse- og miljøskadelige stoffer, konstruksjonssikkerhet og brannsikkerhet. Dette er krav som gjelder uavhengig av om bygget er bygget av nye eller ombrukte materialer.
- Regelverket er ikke til hindrer for ombruk av for eksempel bærekonstruksjoner i rehabiliteringsprosjekter.
- Regelverket begrenser heller ikke ombruk av materialer der de benyttes til å gjenoppbygge samme eksisterende bygg.
- Det er når man benytter ombruksmaterialer fra andre bygg at regelverket setter begrensninger i henhold til krav i byggevareforskriften.
- For å sikre god byggkvalitet, stilles det derfor både krav i TEK17 og byggevareforskriften til nye bygg inkludert ombruksbygg og materialene/ombruksmaterialene som inngår.
- Alle krav til bygget og materialene må dokumenteres.
Bygg-, eiendoms- og anleggssektoren er den største forbrukeren av materialressurser i Norge. På verdensbasis bruker denne sektoren ca. 40 % av alle ressurser. Det gjelder både fornybare og ikke-fornybare ressurser. Ombruk av byggematerialer er viktig for å redusere ressursbruk i byggenæringen. Men bygg som benytter ombruksmaterialer må oppfylle visse kvalitetskrav på lik linje med tradisjonelle nybygg som bygges med nye materialer.
Formålet med regelverket
Det overordnede formålet med regelverket er å sikre at det bygges gode bygg med god kvalitet. Byggteknisk forskrift skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi (TEK17 § 1-1). Kravene til dokumentasjon av byggevarers egenskaper støtter opp under dette, ved å kreve dokumentasjon av egenskaper til byggevarer som bygges inn i bygg (byggevareforskriften).
For å sikre god kvalitet i bygg stilles det derfor ulike krav til nye bygg. Det gjelder blant annet krav til ytre miljø (kapittel 9), konstruksjonssikkerhet (kapittel 10), sikkerhet ved brann (kapittel 12) og inneklima og helse (kapittel 13). Oppfyllelse av alle krav til bygget og materialene som inngår, må dokumenteres i henholdsvis kapittel 3 og dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) i kapittel 4. Dokumentasjonen skal sikre at bygget oppfyller kravene i TEK17 og gi viktig informasjon til fremtidig eier og forvalter av bygget.
Krav i byggteknisk forskrift
Byggteknisk forskrift setter krav til at det skal velges produkter som er egnet for ombruk og materialgjenvinning (TEK17 § 9-5) i nye bygg for å sikre at materialer som velges, er egnet for ombruk en gang i fremtiden. For at materialene skal kunne ombrukes på en forsvarlig måte, er det avgjørende at det finnes dokumentasjon om blant annet branntekniske og konstruksjonstekniske egenskaper og hva de inneholder av helse- og miljøskadelige stoffer.
Krav til innhold av helse- og miljøskadelige stoffer i byggematerialer skal både sikre at bygget får et godt inneklima og at fremtidig rehabilitering og avfallshåndtering ikke bidrar til å spre disse stoffene i miljøet. Det er derfor også strenge krav til avfallsplan, kartlegging av farlig avfall og avfallssortering i TEK17. Regelverket bidrar til at materialene skal inneholde så lite som mulig av helse- og miljøskadelige stoffer og at de farligste stoffene tas ut av materialstrømmen og går til forsvarlig avfallsbehandling ved rehabilitering og riving.
Regelverket skal bidra til at vi bygger sikre bygg, som blant annet både oppfyller krav til konstruksjonssikkerhet og brannsikkerhet. Dette er krav som gjelder uavhengig av om bygget er bygget av nye eller ombrukte materialer.
Krav i byggevareforskriften
Omsetning av byggevarer i Norge er regulert av byggevareforskriften, som gjennomfører byggevareforordningen (forordning (EU) nr. 305/2011) i norsk rett. Byggevarer er ikke et sluttprodukt og man må derfor vite hvilke ytelser en byggevare har for å sikre at bygninger oppfyller de tekniske kravene i byggteknisk forskrift. Alle byggevarer skal derfor ha dokumenterte egenskaper.
Byggevareforordningen slik den er utformet i dag, omtaler ikke ombruk av byggevarer. Ettersom reglene i dag ikke er spesielt innrettet mot ombruk, innebærer dette at distributører av ombrukte byggevarer kan få omfattende krav til dokumentasjon. For ombruk av produkter hvor man kan beregne egenskapene vil disse kravene være enklere å oppfylle. Mens for ombruk av produkter hvor man må teste produktet for å vite egenskapene (for eksempel for isolasjonsverdi på vinduer) vil dokumentasjonskravene kunne være kostnadskrevende.
Ombruksbygg
Det er gjennomført mange rehabiliteringsprosjekter der bygg er ribbet for det meste av vegger og inventar, men der man har beholdt grunn og fundamenter, dekker, bæresystemer og eventuelt bærende yttervegger. Disse bygningselementene står for det største bidraget til klimagassutslipp fra bygg. Ombruk av disse bygningselementene er derfor viktig for å redusere klimagassutslipp i tillegg til bedre ressursutnyttelse. Regelverket er ikke til hinder for slik ombruk. Regelverket begrenser heller ikke ombruk av materialer der de benyttes til å gjenoppbygge samme eksisterende bygg. Det er når man benytter ombruksmaterialer fra andre bygg med til dels ukjent opphav, at regelverket setter begrensninger i henhold til krav i byggevareforskriften.
Oppfyllelse av alle krav til ombruksbygget og alle materialene som inngår – nye eller brukte, må uansett dokumenteres i henhold til kapittel 3 og dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) i kapittel 4 i TEK17.
Det er viktig å merke seg at når man river eller demonterer et bygg, er det krav til kartlegging av bygningsdeler, installasjoner og lignende som kan utgjøre farlig avfall, uavhengig av størrelsen på bygget (TEK17 § 9-7).
Mulig unntak fra krav
Det finnes eksempler der det er benyttet ombruksmaterialer i nye bygg. Et eksempel er et rekkehus i to etasjer på Svartlamon som er regulert som byøkologisk forsøksområde. Det er utarbeidet en egen reguleringsplan for Svartlamon som åpner opp for alternativ bebyggelse. Det konkrete rekkehuset har fått flere unntak fra byggteknisk forskrift, men kravene til brannsikkerhet gjelder fullt ut.
EU og andre land
Det har vært en diskusjon på europeisk nivå om ombruk av byggevarer etter byggevareforordningen. EU-kommisjonen har satt i gang en prosess for å vurdere nærmere hvordan byggevarer skal reguleres fremover. Ombruk er et av spørsmålene som diskuteres i denne forbindelse. Norge deltar aktivt i denne prosessen.
EU-kommisjonen la 16. januar 2018 fram en minipakke for sirkulær økonomi der de redegjør for problemstillinger de vil behandle framover. Dette gjelder bl.a. forholdet mellom regelverket for kjemikalier, produkter og avfall og sirkulær økonomi. I EUs arbeid med sirkulær økonomi er byggenæringen pekt ut som et av flere prioriterte områder.
Danmark har utarbeidet en nasjonal strategi for sirkulær økonomi. I deres strategi er bygninger et prioritert område. De peker blant annet på metoder for å utvikle bedre muligheter for ombruk av byggematerialer og systematisk håndtering og fjerning av byggematerialer som inneholder problematiske stoffer.