8.1. Kravene til sikkerhet er de samme som for nybygg
Kravene til sikkerhet mot naturpåkjenninger ved utvidelse og ved endring av eksisterende bebyggelse, er de samme som for nybygg. Tilsvarende gjelder for drifts- og bruksendring. Kravene til sikkerhet mot naturpåkjenninger gjelder også for endring og opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom, nytt jordsameie og opprettelse av ny festegrunn.
Det betyr at arbeider på et eksisterende bygg ikke kan gjennomføres der flom og skred med mer kan skje oftere enn det TEK17 aksepterer for nybygg. Ny viten og nye kartlegginger har medført at vi i dag har større kunnskap om fareområder. Videre er kravene til sikkerhet mot naturpåkjenninger relativt nye i forhold til mye av den eksisterende bygningsmassen vi har i Norge. Mange eldre bygg er derfor lovlig plassert i områder hvor de i dag ikke ville bli tillatt satt opp.
I praksis kan dette innebære at bygg som allerede ligger i et fareområde ikke kan bli utvidet eller ombygd fordi dagens krav til sikkerhet mot flom og skred mv. ikke er oppfylt. Hvis det skal utføres arbeider som ikke er i tråd med dagens krav, vil det kreve dispensasjon etter plan- og bygningsloven kapittel 19, eller egen tillatelse til å fravike TEK17 etter pbl. § 31-2 om tiltak på eksisterende byggverk.
Også ved gjenoppbygging etter brann eller annen skade gjelder samme krav til sikkerhet som for nybygg.
Alminnelig vedlikehold kan man imidlertid gjøre uavhengig av krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger. Alminnelig vedlikehold er ikke omfattet av plan- og bygningsloven.
Et viktig formål med regelverket er å forhindre farlige situasjoner i sammenheng med byggetiltak i fareområder. Hensynet til personsikkerheten er et overordnet prinsipp i regelverket. Balansegangen mellom hensynet til personsikkerheten og lokalsamfunnets muligheter til naturlig samfunnsutvikling kan være svært vanskelig. Når et område er kartlagt som et fareområde, vil det oppstå situasjoner hvor regelverket gjør det vanskelig, og i ytterste fall umulig, å tillate enkelte byggetiltak fordi det ikke foreligger tilfredsstillende sikkerhet for menneskeliv. Dette kan lett oppfattes som urimelig for de som allerede bor i området.
8.2. Er det mulig å gjøre arbeider selv om bygningen ligger i et fareområde?
Dersom et bygg ligger i et fareområde der nominell årlig sannsynlighet for skred er større enn det som gjelder for sikkerhetsklassen bygget omfattes av, vil det kreve dispensasjon etter plan- og bygningsloven kapittel 19, eller egen tillatelse etter plan- og bygningsloven § 31-2 for å gjøre arbeider på det. Tilsvarende gjelder dersom andre krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger ikke er oppfylt.
§ 31-2 omhandler tiltak på eksisterende bygg. Fjerde ledd i bestemmelsen åpner for at kommunen kan gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering i de tilfeller der det ikke er mulig å endre til gjeldende tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader. Bestemmelsen stiller som vilkår at bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk. Kommunen kan stille vilkår i tillatelsen.
Mindre tilbygg og bruksendring
For visse mindre arbeider på eksisterende tiltak er det gitt egne bestemmelser som plasserer disse arbeidene i laveste sikkerhetsklasse, selv om arbeider på eksisterende bebyggelse normalt plasseres i samme sikkerhetsklasse som det opprinnelige bygget. Enkelte mindre tiltak på eksisterende byggverk omfattes derfor av sikkerhetsklasse F1 for flom og S1 for skred, selv om bygningen som skal utvides eller bruksendres omfattes av sikkerhetsklasse F2 eller F3 for flom, alternativt S2 eller S3 for skred. Unntaksbestemmelsen omfatter ikke tiltak som ligger innenfor områder med fare for kvikkleireskred.
Unntaksbestemmelsene i § 7-2 femte ledd og 7-3 tredje ledd åpner for at det kan gjennomføres ett tilbygg inntil 50 m2 BRA i byggets levetid. Det åpnes også for at det kan bruksendres eller ombygges inntil 50 m2 BRA. Tiltaket må ikke føre til redusert personsikkerhet og unntakene omfatter ikke etablering av ny bruksenhet.