Plassering av tilbygget kan ha mye å si for blant annet solforhold og atkomstmuligheter. Gjør du små grep ved plasseringen, kan du få et tilbygg som løfter hele byggets uttrykk og samtidig styrker de gode kvalitetene rundt huset som gir trivsel og liv.
Kvaliteter som skjermede, solrike uteplasser, flott utsikt, fin vegetasjon og en vakker fjellknaus kan være verdier som gjør din eiendom spesiell.
Finn de gode kvalitetene og velg en plassering for tilbygget som helst kan styrke disse kvalitetene.
Hage med småhus. Foto: Mostphotos
Ta vare på solrike arealer
Prøv å plassere tilbygget slik at det ligger best mulig i forhold til sol og skygge både med tanke på de innvendige rommene og uteoppholdsarealene. Dersom du kan plassere tilbygget i nord- eller østenden av tomta, kan dette bidra til å bevare solrike arealer mot sør og vest. Tenk også på nabobebyggelse, store trær eller fjellformasjoner som kan gi skygge til din eiendom.
Ta vare på verdifull vegetasjon Kan du plassere tilbygget slik at du kan ivareta verdifull vegetasjon eller en vakker fjellknaus, så er det en fordel for miljø og verdien av eiendommen.
Dobbeltboligen Oslo, Furulundsveien 10 a og b. Foto: Oslo kommune
Plassering av et bygg er en kompleks oppgave Tilbygget skal både dekke innendørs behov for mer areal og samtidig de styrke utvendige kvalitetene.
Dette inkluderer:
å ta hensyn til gode atkomst- og utsiktsmuligheter
å lage utearealer skjermet for støy, vind og vær samt innsyn fra naboer
å vurdere grunnforholdene
om utvendige ledninger kommer i konflikt med det du skal bygge
å ta hensyn til kvaliteter på naboeiendommene
Det er ofte vanskelig å se sammenheng mellom alle faktorer og komme fram til den best mulige plasseringen for tilbygget. Det kan derfor være lurt å spørre fagpersoner som en arkitekt om hjelp.
Det er lurt å tilpasse tilbygget til eksisterende terreng og vegetasjon. Slik unngår du å lage sår i landskapet, samtidig som du unngår sprenging, fylling og transport av masser. Dermed sparer du både lommeboka og miljøet.
Unngå store fyllinger og skjæringer
Unngå at tilbygget blir stående på store fyllinger eller skjæringer som danner kunstige sletter eller hyller. Dette blir ofte lite attraktivt og koster mye tid og penger.
Terrengskisse med hus i skråning God løsning: Huset er utformet med underetasje og det er ikke behov for fylling. Det er en fordel om man samtidig klarer å unngå for mye graving (skjæring) inn i terrenget.
Terrengskisse med hus i skråning Dårligere løsning: Huset er utformet uten underetasje og har derfor blitt plassert på en stor fylling som ikke hører naturlig til på stedet.
Unngå stor høydeforskjell og bevar vegetasjon
Det er lurt å unngå store høydeforskjeller mellom tilbygget og det eksisterende terrenget. På denne måten får du som regel et tilbygg som glir godt inn i det naturlige terrenget og i vegetasjonen. Du slipper også rare konstruksjoner, og mørke og lite brukbare utearealer under tilbygget.
Klarer du å ta vare på verdifull og frodig vegetasjon, som et gammelt tre, en fin hekk, eller en vakker fjellknaus, kan du skape fine opplevelser av hagen og huset ditt.
God løsning: Tilbygget til venstre i illustrasjonen følger eksisterende terreng. Vakker vegetasjon rundt huset skaper en fin opplevelse.
God løsning: Tilbygget følger eksisterende terreng uten behov for stor sokkel eller fylling. Det fine eksisterende treet er bevart. Høydeforskjell mellom tilbygget og hovedbygget kan ved behov tas opp inne i huset ved å variere gulvhøyden, dersom det ikke er behov for tilgjengelighet til boligen. Det kan også gi spennende romopplevelser.
Dårligere løsning: På disse figurene vises det samme huset som over, men det nye tilbygget er mye større og det fine store treet måtte fjernes. Selv om tilbygget følger det eksisterende terrenget, er den utført med en stor og monoton sokkel. Et avbøtende tiltak kan være å gi sokkelens fasade mer liv. Dette kan gjøres ved å sette inn ett eller flere vinduer slik som på figuren i midten. En kan også dra ned førsteetasjens fasademateriale og/eller farge ned til større deler av sokkeletasjen, slik det er illustrert i figuren til høyre.
Dårligere løsning: Tilbygget krever uheldig fylling, i tillegg til at størrelsen og utformingen har ført til at det store fine treet har blitt fjernet.
Finn ut høydeforskjellene på tomta for å kunne velge rett type tilbygget
En større tomt, som kan se flat ut, kan fort ha noen meters fall likevel. Det er viktig å være bevisst på dette når du skal plassere tilbygget.
Tips!
Flate tomter (skråning mindre enn 1:8) kan stort sett bebygges med tilbygg uten stor sokkel.
Brattere tomter (skråning mer enn 1:8) bør bebygges med tilbygg med underetasje. Dette kan påvirke plasseringen, samt innvendig planløsning og atkomst ute/inne.
Veldig bratte tomter med fall mer enn 1:3 krever spesiell tilpasning av tilbygget. Her er det lurt å hente inn hjelp av en bygningskyndig (arkitekt, byggmester).
Er du usikker hvordan du kan finne høydeforskjellene på tomten din? Du kan hente inn situasjonskart med høydelinjer for din eiendom fra kommunen, men det er lurt å sjekke om høydelinjene på kartet og på eiendommen stemmer overens. Dette kan du gjøre for eksempel ved hjelp av en vannslange og tommestokk. Vannet i begge endene av vannslangen vil alltid være på samme nivå/i vater. På det laveste punktet må du løfte slangen for å unngå at vennet renner ut. Hvor høyt du må løfte slangen kan du måle med tommestokken. Tommestokken viser høydeforskjellen. Spør om hjelp av en bygningskyndig (oppmålingsfirma, ingeniør) om du ikke får det til selv.
Plasseringen av tilbygget ditt kan bidra til å styrke eller til og med forbedre utnyttelse av tomten.
For å utnytte tomten din best mulig, er det smart å tenke på plasseringen av de forskjellige funksjonene den skal dekke behovet for. Dette inkluderer plasseringen av selve tilbygget, samt areal til atkomst, uteoppholdsarealer og kanskje plass til lagring som skal fungere bra selv etter tilbygget er ført opp.
Atkomst til rekkehus, Giskehagen, Oslo. Foto: DiBK
Atkomst
Det kan være lurt å plassere tilbygget slik at den ikke ødelegger gode atkomstmuligheter. Gode atkomstarealer er som hovedregel plassert nærmest kjøreatkomsten fra vei. Slik unngå man at mye areal på tomten går bort til kjøring. Prøv å ha i bakhodet hvorvidt plasseringen av tilbygget ditt fører til at du må endre atkomstveier til huset eller påvirker parkering.
Figur 1. Tomt til enebolig God løsning: Figuren over viser en skisse med plassering av en bolig på en tomt. Boligen er plassert nærmest kjørevei i nord, i tillegg at den er trukket nærmer tomtegrensen i øst. Plasseringen gjør at areal som må brukes til atkomst og parkering er lite og det blir mye solrikt areal til hage bak huset. Tomta er optimalt utnyttet.
Figur 2. Tomt til enebolig Dårligere løsning: Figuren over viser en skisse med plassering av en bolig på en tomt. Boligen er plassert nesten midt på tomten. Plasseringen gjør at areal som må brukes til atkomst og parkering er ganske store og det blir mindre solrikt areal til hage bak huset. I tillegg blir det smale, lite brukbare arealstriper ved boligen mot vest og øst. Tomten er ikke utnyttet optimalt.
Bevar de gode arealene
Pass på at plassering av tilbygget ikke fører til at fine uteoppholdsarealer ødelegges, for eksempel ved at tilgangen til sol blir borte eller ved at arealene blir delt opp i for små biter som blir mindre brukervennlige.
Særlig store tilbygg kan påvirke hvordan landskapet og nabolaget oppfattes, også fra avstand. Det er derfor viktig at tilbygget plasseres slik at det går godt sammen med omgivelsene.
Bebyggelse i landskap. Foto: Mostphotos
Tilpass tilbygget til landskapet
Et tilbygg vil alltid påvirke omgivelsene. Dette kan du oppleve fra nært hold, men også fra avstand, om huset ligger f.eks. i kupert eller bratt terreng. Tilbygg som tar hensyn til omgivelsene, gir vakre opplevelser. Det er derfor viktig at også tilbygget ditt plasseres slik at det underordner seg de synlige landskapstrekkene.
God løsning: Hytte med tilbygg. Foto: Mostphotos
Synlige trekk i landskap Synlige trekk i landskapet er linjer som kan dannes av vegetasjon, som en skog eller et fjell, men også av en bygningsgruppe som nabolaget ditt. Horisonten er den synlige linjen mellom jorden og himmelen. Se illustrasjon nedenfor.
Illustrasjonen viser typiske trekk i landskapet: Blå linje følger toppen av fjellet. Den er samtidig den synlige horisont-linjen. Grønn linje går mellom nærmeste fjell med vegetasjon og fjellformasjon lenger bak. Oransje linje følger toppen av bebyggelsen. Det kan være flere husgrupper som hver for seg danner en linje. Gul linje er linjen mellom fjord og fjell. Foto: Mostphotos
Bevar og forsterk typiske trekk i landskapet Prøv å plassere tilbygget slik at silhuetten (form og volum) ikke bryter de typiske trekkene i landskapet, som dannes av f.eks. bakker, vegetasjon, eller bebyggelse.
Figur 1. Tilbygget (i mørkeblått) underordner seg landskapstrekk
God løsning: Tilbygget (i blått) er plassert innenfor landskapstrekkene, som alle andre hus i området. Landskapstrekkene her er fjellinjen og fjordlinjen. Fjellinjen er til venstre også horisontlinjen, mens den til høyre grenser mot en skog. Bebyggelsen oppfattes som en enhet som glir godt inn i landskapet også fra avstand.
Figur 2. Tilbygget (i rødt) bryter med landskapstrekk
Dårligere løsning: Tilbygg (i mørkerødt) er plassert slik at den bryter med fjell-/horisontlinjen, mens alle andre hus underordner seg dette landskapstrekket. Tilbygget skiller seg ut og kan få mer uønsket oppmerksomhet fra avstand.
Med noen små grep kan du også forsterke viktige landskapstrekk. For eksempel kan husets takvinkel følge fall i terrenget, eller hytter med grønt tak kan gjøre at de sklir godt inn i naturen.
Bolig med tilbygg i skrått terreng. Foto: Mostphotos
God løsning: Hus kan forsterke landskapstrekk. Takvinkelen til huset og tilbygget har samme fallretning og vinkel som terrenget. Husenes tak stikker i tillegg i liten grad over toppen av skogen.
Hyttefelt i Valdres. Foto: Mostphotos
God løsning: Hus kan underordne seg landskapet slik som hyttefeltet her. Hyttene med torvtak forsvinner nesten i vegetasjon rundt, i tillegg følger bebyggelsens høyde terrengforløpet. Med en mer dempet farge på vindskiene ville hyttene glidd enda mer inn i terrenget.
Fjernvirkning
Opplevelsen av et hus fra avstand kalles fjernvirkning. Fjernvirkningen kan påvirkes av byggets plassering. I tillegg til plassering, kan fjernvirkningen påvirkes av husets form, volum, belysning, farge og materiale, avhengig av hvor eksponert bygget er plassert. Det er lurt å unngå store, høye volumer, spesielle former, en overdreven belysning, skinnende materialer og farger som skiller seg ut fra nabolaget. Disse kan fort ødelegge en harmonisk opplevelse av omgivelsene de er plassert i.
Gård i landskapet. Foto: Mostphotos
God løsning: Vegetasjon og landskap holder bebyggelsen på plass. Gården ligger på et høydedrag med utsikt til omkringliggende åser i alle himmelretninger. Husene er plassert på tomtas høyeste punkt, mellom en gruppe med trær. Mønehøyde til bygningene er en god del lavere enn de høyeste treene og tilslutter seg godt til vegetasjon ved siden.
Bebyggelse som tilpasser seg typiske trekk i landskapet. Foto: Mostphotos
God løsning: Husene tilpasser seg landskapstrekk. De er plassert slik at de ikke blir særlig høyere enn vegetasjon som danner linjen mot naboøya og fjorden.
Tips!
Er det vanskelig å finne de typiske landskapstrekkene du bør forholde deg til? En enkel måte kan være å ta bilder av eiendommen med det eksisterende bygget fra nært hold og fra avstand. Her må du se litt an hva som er relevant for eiendommen din. Bor du i en dal mange ser ned på, eller er den på et høydedrag mange ser opp til? Er området ditt helt flatt, så sjekk om eiendommen med bygget kan ses fra noen viktige punkter i gateløpet, veier eller stier rundt. Hvordan gå frem:
ta bilder fra typiske steder huset ditt vil bli sett fra
se så på fotoene og marker de typiske landskapstrekkene.
prøv deretter å plassere tilbygget slik at det helst ikke bryter disse linjene
Du kan prøve ut ulike plasseringer ved å skissere de inn i bildet. Etterpå kan du for eksempel få hjelp fra en arkitekt med å tilpasse plasseringen og overføre plasseringen til byggetegningene.
Et tilbygg kan endre mønsteret som bygningene danner på tomten din, noe som kan føre både styrking og svekking av utearealenes bruksverdi med hensyn til klima, utsikt, innsyn og muligheter for kontakt eller isolasjon. Dette gjelder også for plassering av tilbygget i forhold til mønstre i bebyggelsen i nærområdet. Effekten av feilplassering kan være stor for både deg og naboene.
Område med eneboliger. Foto: Mostphotos
Hva menes med bebyggelsesstruktur?
Med bebyggelsesstruktur menes det geometriske mønsteret bygningene er organisert etter på den enkelte eiendommen, men også i nærområdet. Organiseringen påvirkes av forhold mellom husene, til veier, ferdselslinjer, bekkeløp, landskap/terreng og grøntdrag.
Hva menes med nærområdet?
Med nærområde menes et område som omfatter tilgrensende eiendommer, eiendommer som er gjenboere, samt eiendommer langs begge sider av tilliggende vei/veier.
Slik finner du en god plassering for tilbygget med tanke på bebyggelsesstruktur:
Sjekk om det finnes en reguleringsplan for ditt område som gir føringer for plassering. Hvis ja, så følg den.
Finn fram et kart som viser eiendommen din og nærområdet.
Gå rundt i området. Se etter det eksisterende, typiske mønsteret som bygninger danner på eiendommen din, i nærområdet og med tanke på veier, ferdselslinjer, landskap, terreng og grøntdrag.
Prøv så å plassere tilbygget slik at det best mulig ivaretar dine behov og samtidig passer godt inn i strukturen som er typisk for din eiendom og ditt nærområde. Dette kan være at du følger for eksempel:
avstand til vei, avstand til bygninger har til hverandre og avstand til grøntdrag
fotavtrykket bygninger har i ditt område (se eksempel)
møneretning og orientering av bebyggelse (mest relevant for nybygg)
Er det vanskelig å finne det typiske mønsteret i bebyggelsesstrukturen? Ta kontakt med en arkitekt eller en byggesaksbehandler for å få hjelp.
Tilbygg til enebolig, Oslo. Foto: PBE, Oslo kommune
God løsning: Tilbygget på eiendommen, markert med rødt, tar hensyn til eksisterende bebyggelsesstruktur ved å videreføre samme form og plassering for tilbygg som naboene. Tilbyggene er markert med grønt. Alle tre tilbyggene er en utvidelse av husene i tomtens lengderetning. Siktlinje (den blåprikkete linjen på bildet til venstre) langs husenes fasader mot vest bevares i området. I tillegg bevares de solrike utearealer i sør og vest og kjøreadkomst til huset på eiendommen.
Situasjonskart med småhusbebyggelse
God løsning: Tilbygget som er vist i blått (til høyre) følger det eksisterende bebyggelsesmønsteret for tilbygg i området, og passer derfor godt inn med hensyn til plassering og størrelse i foravtrykket.
Dårligere løsning: Tilbygget illustrert i rødt (til venstre) følger ikke det eksisterende bebyggelsesmønsteret. Tilbygget er mye større i fotavtrykket og er forskjøvet en god del mot elven. Dette kan ha store konsekvenser for området, men også for tomten. Dette kan føre til at områdets og husets karakter endres. Et mulig grønndrag og siktlinjer langs husene mot elven kan forstyrres, samt at eiendommen kan miste gode utearealer.
Hjelp oss å bli bedre!
Innholdet på denne siden testes ut som en del av et pilotprosjekt. Vi trenger din hjelp til å lage veilederen bedre. Hva var enkelt å forstå og hva var vanskelig å forstå?
